Mai så dagens lys på Aker sykehus 20.02.1981 og hadde deretter en omstreifende oppvekst frem til hun kom til sin fosterfamile på Nes som 10-åring. I sin nye familie på Hedmarken trivdes hun godt og ble fort introdusert for turnmiljøet, hvor hun tilbrakte mye tid frem til hun fikk øynene opp for jazzballett som 15 åring. Dette ble brått slutt i 18-års alderen, da interessen for det motsatte kjønn og andre festligheter ble for stor. Det var i denne perioden hun så Vemund for første gang, men han var lite interessant fordi han stort sett bare spilte fotball og dessuten var en av "bibelbrødrene".
Vemund kom til verden en solrik septemberdag i 1981.
Han var en aktiv liten gutt med ADHD- tendenser som han fikk utløp for i fotballen. Dette ble raskt hans store lidenskap, som det også er den dag i dag. Etter å ha bodd de første årene i Bærum, flyttet familien i 89 til Brumunddal.
Der kom den dyprøstede dylektiske unggutten ned på jorden, for brumundølene likte ikke de sossete bærumsfaktene og den fine dialekten. På fotballbanen hevdet han seg derimot godt og ble derfor likevel raskt akseptert. Det var på en av hans utallige fotballkamper han så Mai for første gang. -Hvem er hun som henger ved innbytterbenken? lurte Vemund på. Svaret var at hun var opptatt og sammen med en av lagkameratene. - Javel, tenkte Vemund og glemte Mai for en stund. I årene som fulgte møttes de ved flere anledninger gjennom felles venner, men Mai var alltid opptatt.
I 2010 var Vemund tilbake i Brumunddal etter et omflakkende liv både utenlands og innenlands. Igjen møttes deres veier, denne gangen på det lokale treningessenter hvor Mai jobbet ved siden av studiene. Vemund hadde nå lært seg de spanske sjekkekunster, men siden han aldri fikk ut fingeren var det likevel Mai som tok det endelige skrittet og ba Vemund ut på en date. Resultatet ser vi her i dag.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar